I 1989 begynte skipsreder Jon Christian Brynhildsen arbeidet med å etablere en representativ samling av Nikolai Astrups kunst. Samlingen ble utviklet i samarbeid med kunsthistorikeren Øystein Loge, som noen år tidligere hadde publisert sitt omfattende forskningsarbeid på Astrup i biografien Gartneren under regnbuen. Astrups kunst var mangelfullt representert i samlingene til norske museer, og flere av verkene var begynt å sirkulere på det internasjonale kunstmarkedet. I tillegg til en investeringsmulighet, var samlingen ment å sikre at «den nasjonale oppgaven å bevare de viktigste Astrup-verkene på norske hender ble ivaretatt». (Per Hovdenakk, i Loge, Nikolai Astrup. Tradisjon og overskridelse, Henie-Onstad Kunstsenter, 1994). 

I 1994 og 1995 ble den betydelige Astrupsamlingen til Jon Christian Brynhildsen for første gang presentert på vandreutstillingen «Nikolai Astrup. Tradisjon og overskridelse». Utstillingen, som var kuratert av Øystein Loge, ble vist ved Stavanger Kunstmuseum, Henie Onstad Kunstsenter, Trondhjems kunstforening, Astruptunet, Bergen Billedgalleri, og Lillehammer bys malerisamling. 51 malerier, 59 tresnitt, og 28 tegninger ble stilt ut. Tematisk vektla utstillingen forholdet mellom «tradisjon», representert ved Astrups akademiske utdannelse og forhold til andre kunstnere, og «overskridelse»: hvordan Astrup valgte å bryte med akademiske billedtradisjoner for å utforske et naivt uttrykk.   

Utstillingen var godt besøkt, og i avisomtalene av utstillingen etterspurte flere kritikere hva som skulle skje med samlingen ved turneens slutt. Det ble diskutert flere alternativer for langvarig visning av samlingen, blant annet behandlet Bergen kommune et forslag om å opprette et eget Astrup-galleri i de gamle lokalene til Norges Bank. Dette forslaget ble avslått (John Harbo, «Nicolai Astrup frem fra bankhvelvet», Aftenposten, Morgen, 12.09.1994). Først i 2005 ble Brynhildsens samling overdratt til Sparebankstiftelsen DNB, med en avtale om langvarig deponi på KODE Kunstmuseer og komponisthjem i Bergen.