til dat dei kallar "geitost' no – – dat er ^maa daa væra

~~meir feitt eld~~ klaart at ~~dat torde~~ slik ost

torde ^retteleg heita geita-smör-ost ^{Folk som <bur i> nærleiken av desse "feite" smor ost}

^{ysteriarne – er {...} lutand}

leie utav dinne oste – dei smakar honom inkje ^{dei har æte seg <stygja>} – kor kan ein da venta seg anna

eld at andre <tjaparar> i <royndom> med tia og maa koma til same endelykt.

I gamle dagar sa dei; "geit kvit ost og geitmyst ost"

og finna dat samme ùt – eg har longe gjort dat.

(elder "geit-raudost)". "Geit mysost" hadde

daa eit godt namn alle stader – og i Sogn

finnast endaa folk som kan laga honom –

og dei har sine faste "kundar" i Bergen ^{til domes}. Og dei

same "kùndarne" tek og "kvit osten" men han

har vore mindre vyrd ^{i seinare tid} av di dei jamnast fær

honom for fersk – i gamle dage lage dei honom

sers god – dei ^{let honom mata og} <gnikkade> honom ~~{...}~~ in med salt

(og <letmetta> smör) ~~kvar~~ titt og opte – og han vart daa

paa resten ^{"mata" og} mesto klaar (som ^liknande "nykkel ost" paa austlandet).

og so fin ost finnast inkje ~~{...}~~ <are> stadar

i verda. Men no er vel den konsta ^{aa laga slek ost} burt-

glöymd som so monge andre gamla konstar – tak væra

staten sit "sùlsj". Vil dinne "inbjo-

dings nemda" no arbeida fyr aa taka up att

ditte ^gamle som var "ekte" ja so vil eg segja: "Lukka

til" ^{eit <slekt> godt uptak} men – eg har ^ei laake trù um dat. Daa vore

dat betre ùm kvar balar for seg, so vil ~~dei~~

Side