undefined
4 undefined
undefined: Tor Martin Leknes
undefined: Francesca Nichols
Tak for Eders brevkort – Hils frk. Inger
hjærteligst fra mig – jeg vilde gjerne faa
önske hende et rigtigt godt Englands-
ophold – men jeg faar vist ikke komme
til Bergen saa tidlig, at jeg faar sige farvel –
jeg er saa nervös og ængstelig – dette ùvenska-
bet, som De nok kanske har hört om, har
heller ikke gjort mig bedre – jeg faar ikke
sove om nætterne – Engel er syk – og jeg
grùer mig for at reise fra hende ogsaa, men
værst er denne ængstelsen for at reise – jeg
foragter mig selv og min kùnst mere end
Dere tror. Det er ogsaa noget skrab det, jeg
har lavet i den senere tid. Jeg staar her ofte
og maler, klùsser paa billederne og gjör dem
værre end de er för – jeg veed ikke længer,
hvad der er kùnst – naar det gjælder mine
egne billeder; de skùlde gotte sig ordentlig
disse ùnge "vestlandsmalerne", om de erfarede
min elendighed, for de er "onde" – det
er jeg nù kommen efter – Thunold er ikke
ond, men han er mistænksom. "Proces"! ja
gid de bare vilde anlægge denne "processen"
mod mig og ikke bare gaa og snakke om den.
Astrup er en "skurk" og har ikke opfört
sig "gentlemannsmæssigt" har de sagt; –
sligt har man til takk, naar man gang
paa gang har töiet sig saa langt som mùlig
for at hjælpe dem – den lille smaadjævelen
har jeg "laant" eller rettere givet penge mange
gange – (op til 50 kr. paa en gang) – og den lange
djævelen har vist heller ingen grùnd til at
klage paa mig i saa henseende, men nok
derom. Og naar saa det ùheld indtræffer at
jeg anbefaler dem paa bedste maade, og denne
anbefaling ikke blir tagen god nok – saa benytter
de leiligheden til at sende mig et uforskammet
brev om, at de "ikke finder" mig "videre gentle-
mandsmæssig" og spörger om jeg, kan være bekjendt af
min opförsel o.s.v. Nervös var jeg för, og dette
kom ùventet – saa jeg tænkte mig ikke om –
men lod galde og raseri styre – og skrev
med {…} en gang tilbage og skjældte dem ùd
– kanske lidt drygere end nödvendigt –
men kjære, nævn intet om dette i Bergen!
Jeg ærgrer mig lidt over brævet, – ikke fordi
at jeg angrer paa; at jeg gav dem en slig afhövling,
men fordi folk ikke kan lade være at fortælle
mig, hvad de har hört om sagen, og repeterer
uforskammetheder, som er udtalt om mig, –
og jeg vilde helst intet mere höre – helst
glemme personerne og sagen – saa jeg slap
at tænke paa det, thi jeg er for nervös til at
taale det i længden, de maa gjerne snakke
om mig, naar jeg bare slap at höre det selv. –
Koresponderer Dere med Henrik Lùnd saa
kanske I vilde være saa venlig at spörge ham,
hvorhen i Kjöbenhavn, jeg bùrde udstille, men
han er vel fornærmet paa mig, fordi jeg ikke blev
paa ùdstillingen i Berlin med de 6.
"Verdens gang", som De frù Höst var saa elsk-
værdig at sende – er endnù ikke kommen hid,
saa jeg har ikke faaet se kritikken endnù.
Jeg maa ofte tænke paa, hvor hyggelig det var
hos Eder – særlig en midnatstime da dagslys
og lampelys blandede sig over de hvide stole
og bordet.
Hvis jeg ikke træffer Eder för I reiser
til Kristiania og Kragerö, maa jeg önske
Eder en god reise – og megen glæde af
besöget hos Mùnch – jeg tör vel ikke bede
Eder hilse ham – nei det gaar ikke an –
men han var saa venlig at sætte sit navn
paa et kort, som jeg fik fra Ravensberg ifjor
jùl.
Lev vel!
Eders hengivne
Thank You for your postcard – convey my warmest
wishes to Miss Inger – I would very much have liked
to wish her a wonderful stay in
England – but it is not likely that I will come
to Bergen early enough to say farewell –
I am so nervous and anxious – this hosti-
lity, which You have surely heard about, has
not helped me either – I cannot
sleep at night – Engel is ill – and I
also dread leaving her, but what’s
worse is this fear of travelling – I
loathe myself and my art more than
You know. It’s all rubbish, the things I
have made lately. I often stand here
painting, daubing at the pictures making them
worse than they were before – I no longer know,
what art is – when it comes to my
own pictures; they would really gloat
these young "West Norway painters", if they could see
my misery, for they are "evil" – that
is what I have concluded – Thunold is not
evil, but he is suspicious. "A lawsuit"! well
if only they would bring this "lawsuit"
against me and not just talk about it.
Astrup is a "scoundrel" and has not comported
himself in a "gentlemanly" manner they claim; –
that is the thanks one gets, when one has over
and over again stretched oneself to the limit
in order to help them – that little devil
I have "loaned" or rather given money many a
time – (up to 50 kroner at a time) – nor does
the tall devil have any reason to
complain about me in that regard, but enough
of that. And when the unfortunate outcome occurs when
I recommend them in the best possible manner, that this
recommendation is not received well enough – then they
use the opportunity to send me an impertinent
letter stating, that they "do not find" me "particularly gentle-
manly" and ask whether I can stand by
my behaviour etc. I was nervous from before, and this
occurred unexpectedly – so I did not think twice about it –
but allowed bile and rage to take the upper hand – and immediately
wrote {…} a reply and lashed out at them
– perhaps a bit more extremely than necessary –
but dear god, do not mention this in Bergen!
I am a little irritated about the letter, – not because
I regret that I gave them such a scolding,
but because people cannot refrain from telling
me, what they have heard about the matter, and repeat
the impudent remarks, that are made about me, –
and I would preferably not hear again – preferably
forget about the persons and the matter – so that I would not
have to think about it, for I am too nervous to
tolerate it in the long run, they are welcome to talk
about me, if only I did not have to hear it myself. –
If You correspond with Henrik Lùnd then
perhaps You would be so kind as to ask him,
where in Copenhagen I should exhibit, but
he is perhaps offended with me, because I did not join
the exhibition in Berlin with the 6.
"Verdens Gang", which You Mrs. Höst were so kind
as to send – has not yet arrived here,
so I have not been able to see the review yet.
I often think about, how lovely it was
in Your home – especially around midnight when daylight
and lamplight mingled over the white chairs
and table.
If I do not meet You before You depart
for Kristiania [Oslo] and Kragerö, may I wish
You a good journey – and great pleasure out of
Your visit to Mùnch – I dare not ask
You to greet him – no it is not possible –
but he was so kind as to sign his name
on a card, that I received from Ravensberg last
Christmas.
Be well!
Your devoted