Det finst ingen kjente skildringar eller fotografi av dette måleriet, men Astrup sin tittel indikerer at motivet viser eit landskap i haustskumring.

Måleriet var til sals på Astrup si utstilling i Bergens kunstforening i 1908 for 50 kroner. Det vart ikkje selt, men protokollen viser at det vart sendt til Ole Johannessen (1858–1948) i Bergen. Johannessen var gift med Hanna Lodtz (1862–1948), som var kusine av Astrup si mor, Petra Constanse Astrup, f. Lodtz (1860–1930). I samband med utstillinga vart fleire bilete sende til Johannessen for oppbevaring.

Seinare, i 1927, fører Astrup opp Jacob Høst som eigar av måleriet, men her blandar han truleg saman to brør: (Ude) Jacob Høst (1859–1934) og Eivind Høst (1870–1935). Året etter, i 1928, er nemleg måleriet, med same tittel og mål, utlånt til minneutstillinga av Eivind Høst. Då Eivind Høst døydde i 1935, gjekk måleriet i arv til dottera Astrid Høst, gift Schreiner (1907–1969). Ho lånte det ut til Astrup-utstillingane i Oslo og Bergen i 1955 og 1956. I Astrup-utstillinga i 1971 har verket på ny skifta eigar, men denne personen var anonymisert i verkslista. Etter dette er historikken ukjent.

I utstillingane har måleriet vore oppført som signert, «Astrup», og med måla 60 x 90 cm. På Astrup-utstillinga i 1956 var det datert til 1912.