Letter
12 Pages
Transcription
Kjære Kramer
Kùn et par ord i al hast! Anjovisen er
ankommet! – vor chaùfeur fandt den tilsidst
mærkelappen var ùlæselig (afslidt og svart), saa
det var ikke saa ùnderlig, at den havde vanske-
lig for at finde frem, – "laken" havde lækket
lidt ùd, – men den var ùdmærket. – Hùsk kontoen!
Jeg sender i dag en kasse med rabarbra, – jeg
vidste ikke rigtig hvorledes jeg skulde pakke den,
da stilkerne har saa let for at blive stygge,
hvis de faar stöd, og lùften faar virke paa dem,
de vil ogsaa let blive brùne i afsnittet, derfor
tog jeg paa de fleste stilker med den saakaldte
"bladskede" nederst, – de holder sig ogsaa bedre ùden
at törke, naar den er med, – desùden siger mange
at disse "bladskeder" skal give den bedste vin da
de indeholder et heldigt ferment, som paavirker
sùkkeret og omdanner det til frùgtsukker og drùe-
sùkker (ved lidt varme); derfor er det heldigt at
lade de opskaarne rabarbra staa èt dögn sammen
med de (malede) rosiner og det varme sukker-
vand; – allerbedst er det at lade bare rabar-
bra og varmt sùkkervand (ikke over 65 grader)
staa et dögn förend rosinerne eller vingjæren
tilsættes – (rigtig godt tildækket), – hvis dù da
pröver et stykke rabarbra, skal det smage som
en god frugtsort. ––– Jeg tog saa
gode stilker som mùligt og prövede alle om
de var "faste"; – naar det lider paa sommeren
pleier nemlig mange at faa «luftporer» paa langs
gjennem stilkene – og særlig iaar da her har været
megen "törk". – Jeg tog saa meget, at jeg troede
dù skùlde have til en tönde, – eller et lidt
större fad, – det lönner sig bedst og "gaar" længst
og bedst naar man har et större kar, – desùden
gaar der jo en dæl væk, naar stilken skal siles af,
og vinen skal omtappes paa ankere for at "klares".
Har dù en god recept paa lavningen? Der
findes jo hùndredvis af methoder, – lige fra
Engelskmændenes kogte vin, – til "selvgjærings-
methoden" – Jeg har jo prövet mig frem med
mange methoder, og den sikreste naar det gjælder
"styrke" er fölgende:
Rabarbraen opskjæres i skiver (ca. 1 cm. tykke), –
en "skarpslepen" brödkniv eller "forskjærer kniv" er
ùdmærket, – og saa "hùgger" man paa en "spækfjöl" –
(en "bordkniv" er for let til at "hùgge" med og at
"file" eller "sjære" gaar for sent).(skjær skindet af stilkens ùnderliggende side, saa gaar stykker bedre fra hinanden) I medens
koger man op saa meget vand, som man har
gryde til og oplöser sùkkeret i det, – og naar
vandet er sùnket: temperatur til 65–70 grader
slaaes det i "gang-karret" (og afkjöles da gjerne
lidt ved at komme i det kolde kar), og naar
temperaturen er akkurat 65 grader C. sættes stilken
til efterhvert, som man faar den hùgget op, og
karret maa staa godt tildækket, saa det holder
mest mùligt paa varmen (læg en par sækker ùnder
karret ogsaa). Til hver 10 kg. stilk – tages 3 kg. sùk-
ker og ca. 20 liter vand (vandet er det dog ikke saa
nöie med mængden af, da det minker ùnder gjærin-
gen og næsten dagligt maa paafyldes), man maa
dog ikke have for meget sùkker og forlidet vand
fra först af, – heller omvendt, – det er bedre at
tilsætte sùkker senere (sammen med vandet som
maa tilsættes ùnder gjæringen). Hvis man vil
bruge rosiner til at "gjære" vinen med, maa
man brùge nok saa meget deraf, da rosinerne
nù for tiden ofte er törrede kùnstigt, – og den
paa drùen voksende drùegjærsop er oftest da ödelagt,
(de smaa "knolder", som vokser paa drùeskallet er ùsynli-
ge, og man kan derfor ikke ùndersöke om rosinerne har
dem) – "konfekt rosiner" er af en sort drùer, som
næsten ikke findes gjærsop paa (ùnge vinstokke), – de
dùer derfor ikke, – bedst var de gamle "kasserosiner"
de billigste, som var formelig "hvide" af gjærsop, –
bedst var det at faa god vingjær fra en vin-
handler, – men den maa være nettop aftappet. –
Imidlertid er det godt at have en del rosiner
i vinen fra begyndelsen af, da det stötter om-
dannelsen af sùkkeret – (fermen-teringen) og det
er godt for gjærsoppen at finde lidt færdig "drù-
sùkker fra först af; om medens sùkkeret er
ùnder omdannelse, – almindelig sùkker kan
III
gjærsoppen ikke behandle, förend det er omdannet
til "frugtsùkker" (ved rabarbra), eller til (drùesukker
(ved rabarbra og rosiner i forening) eller til (invert-
sukker (ved rabarbra syren) i forbindelse med den
lille del af drùesùkker som findes i rabarbraen)
Naar al stilken er opskaaren og kommen i "gang-
karret", maa dette tildækkes vel og helst staa slig
i et dögn förend "gjæren" haves i; – hvis man
ikke kan skaffe vin gjær ("champagne"-gjær eller
Saùterne-gjær), – saa faar man altsaa bruge
meget rosiner og helst male dem paa en kjöd-
kvern – (det gaar ogsaa ùden), – de gamle rosiner
var ofte "istykker" persede, og da var "maling" al-
deles ùnödvendig; – en a 2 kg. rosiner til hver
10 liter vand er det tryggeste, – men da kan
man ogsaa spare ca. ½ kg. sùkker pr. 1 kg. rosiner,
som brùges – (1 kg. rosiner ùdgjör altsaa for ½ kg. sùkker).
Naar temperatùren i "gangkarret efter et dögns
forlöb er sùnket ned til mellem 30–40 grader,
sættes gjæren i, – hvis man har havt rosiner i
fra först af, er kanske gjæringen alt begyndt,
men det tryggeste er dog at tilsætte rosiner
paa nyt eller vingjær (kan ogsaa faaes paa droge-
rierne); – viss man ikkje er sikker paa at vin-
gjæren er frisk, bör man helst bare brùge
rosiner, – men da i 3 portioner: – en portion rosiner
til at stötte "fermenteringen" det förste dögn –
og anden portion til at starte gjæringen og
endelig 3de portion rosiner til at fornye gjærin-
gen, naar "södsmagen" efter en tids (14 dage) forlöb
begynder at svinde for alkoholen, (da kan ogsaa
lidt mere sùkker tilsættes, men altid lidet af
gangen, saa man ser om gjærsoppen klarer at om-
danne det), – gjærsoppen "svækkes" ùnder "alkoholens
indflydelse", og ny gjærssop er da heldigt at for-
nye den gamle med, især hvis man samtidig paa-
fylder varmt vand med sùkkervand. Paa denne
maade kan rabarbravin drives lige op i 19 ½ procent
alkoholstyrke. Lidt tilsætning (paa slutten) af
en eller anden (lys) saft for exempel citronsaft og
hvid ripssaft kan ogsaa "kvikke" den af alkoholen
svækkede gjærsopp. Er gjærringen vel begyndt og
det "sùser" godt i gangkarret, maa to ting stadig
IIII
iagtages: – karret maa stadig være fùldt og stadig være
godt tildækket for at hindre vinens værste fiende
fra at komme til – nemlig eddikgjærsoppen (denne
"slange" – den ligner fuldstændig en slange og bevæger sig ligedan (ùnder mikroskopet))
den er jo tilstede over alt i lùften, – (særlig i nærheden af
kjökkenet); – det gjælder derfor om at have
saa lidet luft rùm som mùligt over vinen, – en-
kelte smelter endog "fast parafin" eller andet "fedstof"
over vinen, – olivenolje skal være ùdmærket men
er for dyr – og hindrer lidt fra at faa "smage" paa
vinen ùnder gjæringen – (her er vi tilböilige til at
"smage" vinen "op", förend den er færdig).
Saa maa der röres i vinen daglig (jo oftere jo bedre) med en lang kjæpp
( – et "kosteskaft" kan godt brùges; naar det bare er nyt.)
Har man lidt sprit at fùgte kjæppen med hver
gang, den er brugt og törret, er det sikrest, – en
almindelig vaskning er ogsaa tilstrækkelig, hvis kjæppen
er af "haard ved" saa at "slangen" ikke trænger
ind i veden fra luften og siden smitter vinen. –
Tyk sùkker oplösning kan man ogsaa "fernisere"
kjæppen med mod "eddike-soppen", men den
maa fornyes ofte denne "fernisering", – den behöver
ikke at "törre" helt mellem hver gang den brùges. –
Jeg omtaler dette saa omstændeligt, fordi mange
har ödelagt sin vin og faaet eddikke isteden, bare
for denne kjæppens skyld, – som man ikke har
tænkt paa at være forsigtig med; – forresten er det
ikke saa farligt for eddik gjæring, hvis bare
vinen gaar godt og længe saa alkoholprocenten
blir stor, – thi da trives ikke eddikgjærsoppen. –
"Gangkarret" kan ogsaa indeholde eddikegjærsopp paa
forhaand, og da er det verst; – bedst var det at
brùge et brændevinsfad – "Wiskypiper" eller endog
en sirupfoùstage (som den ene bùnd tages af ) –
karret maa staa paa den anden bùnd). –––
Jo större kar, jo længre holder varmen det förste dögn,
desto bedre "fermentering", – desto bedre gjæring og
desto höiere alkoholprocent og desto mindre fare
for eddrikk-gjæring, – derfor er det rent menings-
löst at lægge bare et anker – (det drikker vi her
op paa en dag, naar vi er sammen nogle venner).
Naar vinen efter 6–7 ùgers folöb er drevet til
det yderste ved fornyelser af varmt vand og sùkker
og (hùsk lidet av gangen med sùkker), og tilsætning
af lidt ny saft (jeg skal sende dig hvid ripssaft
paa et par flasker, naar saa langt kommer), – saa
er vinen kommen saa langt, at den maa om-
V
tappes eller "omstikkes" (som det heder i vinsproget)
Da siles al stilken fra, – og vinen tilsættes gelatin
(oplöst i varmt vand) og det hele fyldes paa
et eller flere fad eller ankere og (lægges) sættes i kjælderen.
Sæt en bomùldsdott i spùnset og se stadig efter at
ankeret er "fuldt"; (mùlig eftergjæring kan bevirke
at det minker og blir lufrùm, som maa ùndgaaes
ved at fylde vand paa), – (dette kan dog være uheldigt
og bevirke eddikgjæring, hvis vandet ikke er kogt) –
bedst er det at fylde lidt hele rosiner paa, saa
det vokser op, – saa man slippes at have for meget
vand paa, efter at vinen er næsten færdig – (her var
en mand som lavede en aldeles ypperlig ren "Haut saùterne" rabar-
bravin til et bryllup, og for at "dröie" vinen blan-
dede han lidt sùkker og meget vand i vinen (paa
tönden) og et par dage efter var hele vinen paa
vei til eddikke.) –––
Mange omtapper eller "omstikker" vinen flere gange,
og har da stadig lidt varmt sukkervand og ny saft
paa vinen – for at "tvinge" den til at "gjære ùd"; – man
bruger endog frysning for at ny gjærssop skal {…} gjöre den
ydersste udgjæring, som giver vinen den "ægte smag". –
Den sidste omtapning paa flasker skal efter
sigende kræve en "klar" dag, – jeg ùndres om det ikke
er overtro. – I præstegaarden brugte vi ankere med
mange hùller i bùnden slig – illustrasjon (det er tilstrækkelig at hùllene er nederst) og saa havde
vi trætapper i hvert hùl: – naar man saa skulde
tappe vinen tog man först den överste tap (vin Nr. 1)
og saa den anden (vin No 2) og saa videre indtil
vinen blev ùklar. Ankerne maa ligge stött under tapning.
Den "masse" af rabarbrastilk, som blir igjen
i "gangkarret" (efter at vinen er afholdt – for
klarning), kan paaslaaes vand og sùkkervand (ikke
over 40 graders varme), og kan da give en ganske
sterk og ikke rent daarlig vin, som særlig
damer liker, da den blir "mildere" i smagen – (ikke
saa snerpende); – den maa behandles vel saa om-
hyggelig, som den förste med af hensyn til eddikke gjær-
soppen og man maa aldrig lade södsmagen (under gjæringen) helt for-
svinde; thi da er der fare for eddikke gjæring straks, nye
rosiner eller g ny gjær maa da ogsaa tilsættes; – til
denne "eftervin" kan ogsaa bruges "presgjær", som er
ùdrört i lidt saft og malede rosiner og varmt vand
(35 grader), og som har staaet et par timer; – det
gjælder at faa hùrtig "gang" i den. – (meget pressgjær
eller rosiner). Denne vin kan blive færdig paa 14 dage.
Her har været henimod 20 bryllupper i bygden i som nù
og det er bleven en ren mode at have rabarbravin
og rabarbra saft i alle "lag", og jeg er gratis-
leverandör til hele bygden, – jeg fik ikke gjöre
andet i næsten en hel uge her – end at "plùkke
stilk", – men saa tog jeg det nù heller ikke
saa nöie, om en og anden stilk skulde være
begyndt at faa "lùft ganger", – til dig derimod har
jeg gjort mig ùmage med at ùndgaa slige
"poröse" stilker, og skulde der af vanvare være
kommen en eller to med (de fortsætter nemlig denne
process efter at de er plukkede ogsaa), saa faar dù
undskylde, – dù pröver det ved at knipe sterkt i
stilken eller ved at "bryde" den over, (hvis den
lader sig bryde helt af er den god); havde dù sendt
mig din beskjed lidt tidligere, havde vi været
aldeles sikker for sligt; thi för St. Hans er ingen
stilke i regelen tabt sig. Forresten veed jeg ikke, om
det er sikkert, at det har noget at betyde for vinen
(det kan tænkes, at luftgangene kan indeholde
eddikgjærsop); – vinen skal heller ikke blive saa
vandklar af slige du overmodne stilke. Om vinen
skulde faa en rödlig "tone", skal dù ikke være saa
bedrövet fordet; thi den forvandles ùnder gjæringen (eller lagringen)
til en svagt "gùllig" farve, som passer til "Saùterne"
Helst bùrde jeg jo sendt dig bare "grön" stilk, men
jeg har overladt saa meget af den sort, at jeg
maatte tage en del rödlige med, – ved at brùge bare
grön stilk, kan man faa vinen næsten vandklar (dog
lidt gùllig); – bliver vinen i begyndelsen grönlig, – har
det heller ingen fare, – den farve forsvinder helt.
–––
Saa vil jeg haabe, dù maa ha lykke med vinen – jeg
skaffer dig jo et frygteligt arbeide med all opskjæ-
ringen, – siger dù vel, – men dù faar tage börnene og
hele hùset til hjælp, saa det gaar fort – en liden
hakkemaskin burde man ha til sligt arbeide.
Jeg tenkte engang at skaffe mig en "brödskive-
skjæremaskine" til det brùg; – i aar lægger jeg bare lidet vin,
fordi da sùkkeret er saa dyrt, – (vinen blir jo billig alli-
gevel i forhold til det, man skal kjöbe, – ja selv i for-
hold til bayer öl), – det kommer paa omtrent 48 öre
pr. flaske efter en sùkkerpris af 2 kr. pr. kg. . –––
Hvis dù ikke "vinner paa" al "skjæringen", kan dù godt
koge ùd saften af en del av stilken og have den paa
gangkarret, NB efter at det er kommen i god gang NB. Dù kan
da oplöse lidt sùkker i den kogte og afsilede saft og gjerne slaa den
koghed i vinen, men da maa det ske med forsigtighed – ùnder
stadig omröring og i en "tynd straale" eller i koppe-vis, – man maa
ikke dræbe for mange af gjærsoppene – men varmen gjör
ellers godt (dog ikke over 40 grader det hele). Ja ùndskyld mit rabl. Jeg skrev bare: "P. Kramer
Bergen" paa kassen. Dù faar höre efter den. Med de bedste hilsener
fra os alle her din hengivne N. Astrup
Translation
Dear Kramer
Just a few words in haste! The anchovy has
arrived! – our chauffeur found it at last
the label was illegible (scraped off and black), so
it was not so strange, that it had dif-
ficulty in finding its way here, – the “brine” had leaked
out a little, – but it is excellent. – Remember the account!
I am sending a crate with rhubarb today, – I
didn’t know exactly how to package it,
the stalks easily become disfigured,
if they are banged, and the air deteriorates them
they will also easily become brown along the cuts, I therefore
covered most of the stalks with a so-called
“leaf sheathe” on the bottom, – they also keep better without
drying out, when it is included, – in addition many say
that these “leaf sheathes” result in the best wine as
they contain a beneficial enzyme, which affects
the sugar and transforms it into fructose and dex-
trose (with a little heat); that is why it is beneficial
to allow the cut rhubarb stand for 24 hours together
with the (ground) raisins and the sugar diluted
in warm water; – what is best of all is to allow just the rhub-
arb and warm sugar water (not above 65 degrees)
stand for 24 hours before the raisins or the wine yeast
is added – (very well covered), – if you then
try a piece of rhubarb, it should taste like
a good fruit. ––– I picked the
very best stalks and tested all of them to see
if they were “firm”; – as summer approaches
many often form “air pores” throughout the length
of the stalks – especially this year that has been
very “dry”. – I included enough, for what I thought
you would need for a barrel, – or a slightly
larger cask, – it is most effective and “ferments” longer
and best when one has a larger vessel, – in addition
some of it is lost, when the stalks are strained out,
and the wine poured over into a small barrel to “clear”.
Do you have a good recipe for making it? There
are hundreds of methods, – from
the Englishmen’s cooked wine, – to the “self-fermenting
method” – I have experimented with
many methods, and the surest when it comes to
“strength” is as follows:
The rhubarb is cut into slices (approx. 1 cm. thick), –
a “sharpened” bread knife or “carving knife” is
fine, – and then you “chop” it on a “cutting board” –
(a “table knife” is too light to “chop” with and to
“file” or “cut” takes too long) (cut the skin from the stalk’s underside, then the pieces will separate from each other more easily). In the meantime
cook up as much water, as you have room
for in your pot and dissolve the sugar in it, – and when
the water level has sunk: temperature reduced to 65–70 degrees
pour it into a “demijohn” (it usually cools a
little by coming into the cold container), and when
the temperature is exactly 65 degrees C add the stalks
gradually as you chop them up, and
the demijohn must be well covered, so that it keeps
as warm as possible (place a few sacks underneath
the demijohn as well). For every 10 kg. of stalks – 3 kg. of sug-
ar is required and approx. 20 litres of water (the amount of water is not so
important, as it evaporates during the fermenta-
tion process and must be refilled almost daily), however one
must not have too much sugar and too little water
to begin with, – rather the opposite, – it is better to
add sugar later (together with the water that
must be refilled during the fermentation). If one wishes to
use raisins to “ferment” the wine with, one
must use quite a lot, as the raisins
these days are dried artificially, – and the
active grape yeast is thus often destroyed,
(the small “knobs”, that grow on the grape skin are invisi-
ble, and it is therefore not possible to examine if the raisins have
them) – “confection raisins” are of a grape sort, that
almost never contains yeast (young vines), – they
are therefore useless, – the best were the old “crate raisins”
the cheapest, that were virtually “white” with yeast, –
it is best to get good wine yeast from a wine
dealer, – but it must be just drained. –
On the other hand it is good to have some raisins
in the wine from the beginning, as it supports the con-
version of the sugar – (the ferment-ation) and it
is good for the yeast fungus to find a bit of complete “dex-
trose from the beginning; while the sugar is
being converted, – the yeast fungus cannot
III
work with ordinary sugar, until it is converted
into “fructose” (from the rhubarb), or into (dextrose
(from the rhubarb and raisins together) or into (inverted
sugar (from the rhubarb acid ) in combination with the
little bit of dextrose that is found in the rhubarb)
When all the stalks are cut up and put in the “demi-
john”, it must be well covered and preferably stand like
this for 24 hours before the “yeast” is added; – if you
cannot get hold of wine yeast (“champagne” yeast or
Sauterne yeast), – then you can use
a whole lot of raisins and preferably grind them in a meat
grinder – (it’s also possible without), – the old raisins
were often mashed "to a pulp", and then the “grinding” was com-
pletely unnecessary; – about 2 kg. raisins for every
10 litres of water is the safest, – but then you
can also save approx. ½ a kg. sugar for every 1 kg. of raisins,
used – (1 kg. raisins in other words for ½ kg. sugar).
When the temperature in the “demijohn after 24 hours
has sunk to between 30–40 degrees,
the yeast is added, – if you have added the raisins from
from the beginning, the fermentation may have already begun,
but the safest thing to do nevertheless is to add the raisins
again or wine yeast (may also be obtained at the drug-
stores); – if you are not certain whether the wine
yeast is fresh, you should only use
raisins, – but in that case in 3 portions: – one portion raisins
to support the “fermentation” during the first day –
and another portion to begin the fermentation and the
final 3rd portion of raisins to renew the ferment-
ation, when the “sweetness” after a while (14 days) time
begins to decrease to make the alcohol, (then a little more
sugar can also be added, but always a little at
a time, so that one can see whether the yeast manages to con-
vert it), – the yeast “is weakened” from the “alcohol’s
effect”, and then it is good to replace the
old yeast with new, especially if at the same
time you refill warm water with sugar water. In this
way the rhubarb wine can be driven up to 19 ½ per cent
alcohol per volume. A little addition (at the end) of
some kind of (light) juice for example lemon juice and
white red currant juice can also “quicken” the alcohol
weakened yeast. If the fermentation is well on its way and
is “bubbling” briskly in the demijohn, two things must be constantly
IIII
watched: – the demijohn must always be full and always be
well covered in order to prevent the wine’s worst enemy
from forming – namely the vinegar yeast (this
“serpent” – it resembles precisely a serpent and moves like one (under the microscope) )
it is present everywhere in the atmosphere, – (especially in the proximity of
the kitchen); – it is a question therefore of having
so little air space as possible over the wine, – some
even melt “paraffin wax” or some other “shortening”
over the wine, – olive oil is supposed to be excellent but
is too expensive – also it prevents one from
“testing” the wine during fermentation – (at this point we tend to
“taste” the wine until it is “no more”, before it is ready).
Then the wine must be stirred daily (the more often the better) with a long stick
( – a “broom handle” can do the trick; providing it is new.)
If one has a little spirit to moisten the stick with every
time it is used and dried, it is safest, – an
ordinary washing is also sufficient, if the stick
is made of “hard wood” so that “the serpent” does not
penetrate into the wood from the atmosphere and later contaminate the wine. –
You can also “varnish” the stick with a
sugar solution against “vinegar yeast”, but this
“varnishing” must be renewed often, – it does
not have to “dry” totally in between each time it is used. –
I discuss this so thoroughly, because many
have destroyed their wine and made vinegar instead, just
because of this stick, – which one has not remembered to
be careful with; – incidentally the vinegar
yeast is not such a problem, provided the
wine ferments well and for a long time so that the alcohol percentage
is high, – because then the vinegar yeast will not thrive. –
The “demijohn” can also contain vinegar yeast fungi before-
hand, and that is the worst; – it is better then to
use a distilled spirits’ barrel – “Piper Whisky” or even
a syrup keg (from which one of the bottoms is removed) –
the vessel must rest on the other bottom). –––
The bigger the container, the longer it retains the heat during the first 24 hours,
the better the “fermentation”, – the better the chemical action and
the higher the alcohol per cent and the less danger
of vinegar yeast fermentation, – it is therefore totally meaning-
less to only make one small barrel – (here we drink
up a small barrel in one day, when we come together with a few friends).
When the wine after 6–7 weeks’ time has fermented
to its utmost with the renewal of warm water and sugar
and (remember a little at the time with the sugar), and the addition
of a little new juice (I will send you white currant juice
in a couple of bottles, when you reach that far), – then
the wine has reached the point, when it has to be re-
V
bottled or “racked” (as it’s called in wine-making terminology)
The stalks are then strained away, – and gelatine is added to the wine
(dissolved in warm water) and it is all poured into
one or more jugs or barrels and (put) placed in the cellar.
Place a cotton ball in the bunghole and make sure at all times that
the barrel is “full”; (possible later fermentation may cause
the volume to diminish and create an air pocket, which must be avoided
by adding water), – (this can be unfortunate though
and cause vinegar fermentation, if the water is not boiled) –
it is best to add some whole raisins, to
make the level rise, – so one avoids adding too much
water, once the wine is almost ready – (there was
a chap here who made an excellent virtual “Haut saùterne” rhubarb
wine for a wedding, and in order to “increase the volume” of the wine he mix-
ed a little sugar and a lot of water in the wine (in
the barrel) and after a few days the whole batch of wine was
turning into vinegar.) –––
Many rebottle or “rack” the wine several times,
and continually add a little warm sugar water and new juice
to the wine – in order to “force” it to “finish fermenting”; – one
can even freeze it so that new yeast {…} facilitates the
final fermentation, which gives the wine its “real taste”. –
The last racking into bottles should allegedly
occur on a “clear” day, – I wonder if this isn’t
superstition. – In the vicarage we used small barrels with
many holes in the bottom like this – illustration (it suffices that the holes are underneath) and then we
had wooden plugs in each hole: – when you wanted
to pour the wine you began by taking out the uppermost plug (wine Nr. 1)
and then the second (wine No 2) and so on until
the wine became unclear. The small barrels must stand firmly while pouring.
The “mass” of rhubarb stalks, which remain
in the “demijohn” (after the wine is racked – to make it
clear), can be covered with water and sugar water (not
more than 40 degrees heat), and can produce a pretty
strong and not so bad wine, which ladies
especially like, as it is “milder” in taste – (not
so astringent); – it must be treated just as care-
fully, as the first lot because of the vinegar yeast
fungus and one must never allow the sweetness (during the fermenting process) to totally dis-
appear; because then there is an immediate danger of vinegar fermentation, new
raisins or y new yeast must then be added; – for
this “secondary wine” “baking yeast” can also be used, which is
dissolved in a little juice and ground raisins and warm water
(35 degrees), and has stood for a couple of hours; – it
is important to get it “started” quickly. – (a lot of baking yeast
or raisins). This wine may be ready in 14 days.
There have been close to 20 weddings here in the village this sum lately
and it has been quite a fad to have rhubarb wine
and rhubarb juice at every “party”, and I am a gratis
supplier for the entire village, – I hardly managed to do
anything for nearly a week – other than “gathering
stalks”, – but then again I did not
bother so much, if one or another of the stalks had
begun to develop “air pores”, – for you however I
have taken great trouble to avoid such
“porous” stalks, and if by mistake
one or two have been included (they continue this
process after they have been picked), then you must
forgive me, – you can test it by pinching the
stalk hard or by “breaking” it in two, (if it
breaks cleanly in two it is good); had you sent
me your message a little sooner, we would have been
absolutely certain of this; because normally before Midsummer Eve none
of the stalks have declined. Incidentally I am not sure, whether
it is certain, that this has any significance for the wine
(it is conceivable, that the air pores may contain
vinegar yeast); – the wine may not be so
clear from such du overripe stalks. If the wine
should have a reddish “tint”, you must not be
upset about it; because it is transformed during the fermentation process (or storage)
to a light “yellowish” colour, which resembles “Sauterne”
I should have rather sent you only “green” stalks, but
I have given so much of that type away, that I
was obliged to include red ones, – by using only
green stalks, one can make wine that is almost clear as water (albeit
a little yellowish); – if the wine is greenish to begin with, – it
is not a problem either, – that colour disappears completely.
–––
And then I hope, that you will have luck with the wine – I
am giving you a dreadful job with all that cut-
ting, – you are probably thinking, – but you must have the children and
the entire household help you, and it will go quickly – one should
have a chopping machine for such work.
I once thought about obtaining a “bread slicing
machine” for that purpose; – this year I am only making a little wine,
because sugar is so expensive, – (the wine will be cheap any-
way compared to what, one must buy, – well even com-
pared to Bavarian beer), – it comes to about 48 öre
per bottle with a sugar price of 2 kr. per kg. . –––
If you do not “gain enough” from all the “cutting”, you can easily
boil the juice out of the stalks and put it in
the demijohn, NB after it has begun to ferment NB. You can
then dissolve a little sugar in the boiled and strained juice and even pour it
boiling hot into the wine, but it must be done with care – under
constant stirring and in a “thin trickle” or by the cup, – one must
not kill too many of the yeast fungi – but the heat is
otherwise helpful (although not over 40 degrees throughout). Well forgive my gibberish. I only wrote: “P. Kramer
Bergen” on the crate. You must check if it has arrived. With best wishes
from all of us here your devoted N. Astrup