Letter
8 Pages
Transcription: Tor Martin Leknes
Translation: Francesca Nichols
Transcription
Adr. Sanddal Söndfjord 18/5 09
Kjære gamle ven!
Dú maa ikke forarge dig paa mig kjære
ven, om jeg nú beder dig om at hjælpe
mig enten med et lidet laan, eller om dú
paa anden maade kunde skaffe mig lidt
mynt – Jeg er nemlig i stor pengeknibe
for tiden – Dú er gjerne i samme omstæn-
digheder som jeg – saa dú maa ikke gjöre
noget offer; – men dú har bedre bekjendtska-
ber end jeg og vilde derfor kanske klare at
reise et par hundred kroners laan for mig.
De penge jeg havde tilgode fra min udstilling
ifjor, har jeg og min kone tæret paa til denne
tid – men nú er det slút, og jeg skylder en
god del atpaa – Jeg har været syg hele hösten
og vinteren – mine daarlige lunger værsner, –
og jeg har derfor ikke faaet arbeidet noget
slags ordentlig billede, som kúnde skaffe
mig lidt mynt, – jeg har skyldnere
baade her og der (i Kristiania skúlde jeg
havt tilgode flere húndrede kroner hos
malere og desværre ogsaa hos andre privat-
folk, for exempel hos vor fælles ven Geo Bet-
zonich, som skylder mig 100 kr.) som jeg ikke faar.
Min svigerfar skylder mig 300 kr., som jeg
maatte laane ham for at formilde ham, da
jeg úden hans vidende bortförte hans 15 årige
datter. – I Bergen, hvor jeg som dú ogsaa
sagde solgte mine billeder til næsten
spotpriser og enda lod mig prútte ned i fjerde
og femte delen af den paa forhaand lavt satte
pris, – der har jeg havt den ærgrelse, at jeg
ikke kan faa den lavt nedprúttede betaling
for mine billeder –: flere af de, som kjöbte
billeder af mig vil ikke engang svare mig
paa min forespörgsel: om jeg enten kan faa
mine billeder igjen eller iallefald lidt af
den lave betaling, – jeg skúlde have.
Saaledes skal jeg have 175 kr. hos din gode
ven advokat Knúdsen – jeg har bedt ham om
jeg kan faa lidt penge – jeg forlagte forlangte
ikke alt – eller om han vilde, kúnde han sende
mig mine billeder tilbage – jeg har havt mange
bestillinger i vinter – fra Kristiania – Stavanger og
Bergen, men har maattet tilbage vise alle,
fordi jeg ikke havde billeder, som var gode,
om jeg nú hadde faaet mine billeder igjen,
kúnde jeg derfor have faaet dem afsat nú,
men Knúdsen har ikke svaret mig endnú. –
Han er kanske i pengevanskeligheder han ogsaa
fortiden. Ja, Ja. – Hvis dú tror at man-
den ikke blir fornærmet derfor, saa kanske
dú vilde gjöre mig den tjeneste at tale med
ham for mig, – men gjör det ikke, hvis dú
tror, han kan blive fornærmet, eller hvis
han skulde anse mig for en sladderhank,
fordi jeg skrev til dig om dette. Jeg har
mange private skyldnere her i bygden ogsaa,
men jeg kan ikke faa noget hós nogen, og
jeg vil nödig gaa for haardt paa med mine krav,
jeg har desuden ikke papir pa eller bevis
paa nogen af dem, – og jeg vilde heller ikke
benytte mig at et gammelt bevis, som jeg fik
hos en fattig synder, som for 4-5 aar siden
laante penge af mig; en af dem er ogsaa heden-
gangen. Nú mangler jeg penge nok til
farver om jeg skulde blive saa frisk, at jeg
kunde faa arbeide lidt i vaar og sommer –
– men det værste for mig, synes jeg er, at
man gjerne tager fra mig min lille hytte,
hvori jeg og min kone har boet den triste vinter.
Den er liden – bare 3 meter i hver kant og
taget taket er lidt læk, men jeg har en kjælder, hvori
jeg i bedre tider har havt lidt gode saker – ak ja!
Denne hytten min kan dú vide jeg er glad i – den
sparer mig i allefald 50-60 kr. aarlig, som jeg för
har maattet betale i húsleie her i bygden – jeg
orker nemlig ikke at være hjemme hos min
far – thi al gúdeligheden lægger sig for brystet,
som er nok belastet paa forhaand. Aavang skyl-
II
der mig ogsaa penge, men det vilde være synd
at kræve ham, tiltrods for at han har löiet
paa mig. Wigdehl skylder mig et par húndred
kroner og vel det, men han er ogsaa for god
ven til at kræve tiltrods for legat historien
ifjor, som han (selvfölgelig mod sin vilje) var
lidt aarsag i ved sin uforsigtighed i at omtale
et rygte, som var bleven lavet om mig.
Nú ja, jeg havde múligens fortjent at legatet
blev mig frataget – jeg er begyndt at böie ryg;
men man kúnde i det mindste have
varslet mig derom straks, – jeg fik i det
hele ingen beskjed derom; – thi havde jeg det
faaet, vilde jeg jo kunnet sögt Statens
stipendiúm, og jeg havde da faaet det; thi jeg har
hört to af denne stipendiekomite udtale, at
jeg "vilde" straks have faaet statens stipendiúm,
om man ikke havde troet mig vel bevaret
med det stipendiúm, jeg havde – jeg vented jo
hver dag hele vaaren og sommeren údover
paa at faa beskjed om, at jeg havde faaet
mig tilstaaet anden del af stipendiet,
og jeg glædede mig rigtig til at faa komme
til Italien, hvad jeg godt kúnde trænge for
mine daarlige lúnger. Nú er jeg iaar indstil-
let til Statens stipendiúm – men det har
jeg været saa ofte – der er 5-6 stykker indstil-
let, og jeg er en af de sidste i rækken, saa
gjör mig ingen forhaabninger der –. Var jeg
bare frisk, vilde jeg reise ned i en af kobber-
grúberne her paa vestlandet og slide som
en anden arbeider – saa at min lille kone
i allefald ikke skulde súlte den tid, jeg end-
nú var i live – men jeg taaler det ikke –
skjönt jeg er seig! Men igrúnden skammer
jeg mig lidt for min far og mor, om de
skulde faa vide det, – det blir vel derfor
til, at jeg reiser til Amerika; – der har
man da ingen, som gotter sig over ens
úndergang, – og der kan det da i detmindste
lönne sig at slide. Ja kjære ven dú
faa úndskylde mine jeremiader. Nú
skal det være slut dermed for denne gang.
Det er jo endnú deiligt at leve; her er vaar;
– isen som har ligget og stængt og hverken
villet briste eller bære er nú i et öieblik
sopt af Jölstervandet – det var storartet
at se paa fra mit lille vindú – havde
jeg bare havt farver og orket at male,
men jeg er saa forbandet træt. Det er
múligt, at jeg kan faa laant lidt hos min
far til sommeren – jeg blir vel gjerne for
förste gang nödt at krybe til korset, –
jeg har nemlig endnú ikke siden var 19 aar
faaet rödt öre hos ham. Han har jo heller
ingentig intet at overlade mig – vi har jo
været 14 söskende, og 2 har stadig været paa
skole samtidigt, og det har kostet alene ca.
2000 pr. aar – naar han saa (ifölge embeds-
kalenderen) har 2600 kr. i indtægt om aaret
og der gaar 400 ja optil 500 i skatter brand-
asúrance (som er tvúngen for prester), indskud
i enkekasse, pensionkasse, begravelsesfr. o.s.v.
(afbetaling paa laan paa embedet for húsbyning údgjör
alene over 300 kr. aarlig)
saa blir det ikke meget at leve af
for en stor familie – ja der er faktisk intet
andet hele familien lever av end præstegaar-
den. Den mand, som ifjor havde fortalt dig at
min far sad i et fedt kald búrde se efter i
embedskalenderen for geistelige embeder, saa vil han
se, at Jölster staar opslaaet for 2,600 – to tusind
sekshúndred kroner – og har end embedet gaaet
en smúle frem, saa det er nærmere 3000 nú,
saa er det alligevel ikke nok for en stor familie.
Dú har naturligvis hört den sörgelig nyhed,
at vor gode ven Aarstad Olsen er död.
Han döde som en god hedning gúd ske lov.
Her gaar det sent med vaaren – det er höit til fjelds
sneen ligger langt ned gjenn over fjeldene, og ikke
en knop for vel er údsprúngen; men saa gaar
det til gjengjæld saa forbandet fort altfor fort,
naar varmen kommer for alvor. Nú reiser en
af mine venner blandt bondegúttene her til
Bergen og vil forsöge, om han kan faa lov at ud-
stille, – det blir en af "naivisterne". Jeg faar vel
höre fra dig, hvordan dú liker ham, hvis han da faar
lov at hænge sine billeder op i Kúnstforeningen. Læv vel!
Translation
Addr. Sanddal Söndfjord 18/5 09
Dear old friend!
You must not be annoyed with me my dear
friend, if I now ask you to help
me either with a little loan, or if you
can obtain some cash for me in some other
manner – For I am in a great pinch for money
at the moment – You are possibly in the same circum-
stances as me – so you must not make
any sacrifices; – but you have better acquain-
tances than I and might thus manage to
stir up a few hundred kroner’s loan for me.
My wife and I have been rationing the money
I had remaining from my exhibition last year, up until
recently – but now it is gone, and I owe a
good deal on top of that – I have been ill throughout the fall
and winter – my poor lungs are deteriorating, –
and I have therefore not been able to work on any
really good picture that might bring
in a little cash, – I have borrowers
both here and there (in Kristiania [Oslo] I should
have several hundred kroner in credit from
painters and unfortunately also from other private
persons, for example from our mutual friend Geo Bet-
zonich, who owes me 100 kroner,) which is not being returned to me.
My father-in-law owes me 300 kroner, which I
was forced to lend him in order to pacify him, as
I abducted his 15-year-old daughter without his
knowledge. – In Bergen, where as you also
said I sold my pictures at virtually
bargain prices and even consented to being haggled down to a fourth
or fifth of the already low price that was set before-
hand, – there I have experienced the frustration of
not receiving the bargained low payment
for my pictures –: several of the people who bought
pictures from me will not even respond
to my requests: asking whether I can either have
my pictures back or at least a little of
the low payment, – that was owed me.
I should likewise receive 175 kroner from your good
friend attorney Knúdsen – I have asked him to
give me a little money – I did not deman demand
all of it – or if he wished, he could send
me my pictures in return – I have had many
orders [for paintings] this winter – from Kristiania [Oslo] – Stavanger and
Bergen, but was forced to reject them all,
because I did not have pictures that were good,
if my pictures had been returned to me,
I would have been able to sell them now,
but Knúdsen has yet to answer my letter. –
Perhaps he has financial troubles himself
at the moment. Well, Well. – If you think the
man will not be offended by it, perhaps
you would do me the favour of speaking to
him on my behalf, – but do not do it, if you
think that he can be offended, or if
he should consider me to be a tattletale,
because I wrote to you about this. I have
many private borrowers here in the village as well,
but I cannot get anything out of them, and
I loathe being too harsh in my claims,
I have in addition no documents showing or proof
for any of them, – nor de do I wish to
make use of an old document, which I received
from a penniless debtor, who borrowed money
4-5 years ago; one of them has even passed
away. Now I do not have enough money for
paints in the event that I should become well enough to
be able to work a little this spring and summer –
– but the worst thing for me, I feel, is that
it is possible that my little cabin, where my wife and I
have lived this miserable winter, will be taken from me.
It is little – only 3 metres on each side and
the ceiling roof leaks a little, but I have a cellar, where
during better times I have kept some tasty treats [moonshine] – oh dear!
I can assure you I am very fond of this cottage of mine – it
saves me at least 50-60 kroner annually, which in the past I
was forced to pay in rent here in the village – Since I
cannot bear to live at home with my
father – all the piousness weighs on my chest,
which is burdened enough from before. Aavang owes
II
me money as well, but it would be a shame
to demand it from him, despite the fact that he has lied
to me. Wigdehl owes me a couple of hundred
kroner, if not more, but he is also too good a
friend to claim payment from despite the endowment affair
of last year, which he was partially responsible for
(against his will, of course) due to his carelessness in repeating
a rumour that had been fabricated about me.
Well, it is possible that I deserved to have the
endowment taken from me – I have begun to yield in this matter;
but they could at least have
informed me about it at once, – I did not receive
any message to that effect; – for had I received
word, I would then have been able to apply for the Government
stipend, and I would have received it; for I have
heard two of this stipend’s committee say that
I "would" have received the government stipend straightaway,
had they not believed that I was well supported
by the stipend that I had – I waited
every day all spring and throughout the summer
for word that I had been
granted the second portion of the stipend,
and I looked very much forward to coming down
to Italy, which my poor lungs could
sorely benefit from. This year I am nomi-
nated for the Government stipend – but then I have
been so often before – there are 5-6 who are
nominated, and I am one of the last in line, so
I have no expectations there –. If only I
were in good health, I would go down to one of the copper
mines here in West Norway and toil like
any other labourer – so that my little wife
shall not go hungry at least as long as
I am still alive – but I am not fit for it –
though I am tough! But in reality I am a little
ashamed with respect to my father and mother, in case they
were to find out, – that is why I will probably
end up by leaving for America; – there one
has no one, who can gloat over ones
demise, – and there at least it
pays to toil. Well, dear friend you
must forgive my Jeremiad. This
will be the last of it for now.
For it is still wonderful to be alive; spring is here;
– the ice, which has continued to cover Jölstervandet
and refused to either carry or break has now in an
instant been swept away – it was a sight
to behold from my little window – if
I only had colours and the strength to paint,
but I am so infernally tired. It is
possible, that I can borrow a little from my
father this summer – I will undoubtedly be forced
to grovel for the first time, –
I have in fact never received a red cent from him
since I was 19 years old. He has nothing to
leave me either – for we were 14 siblings
all together, and there have always been two
in school simultaneously, and that alone has cost ca.
2000 annually – and when he (according to the civil
servant calendar) has 2600 kroner as annual income
and 400, even as much as 500, goes towards taxes for fire
insurance (which is mandatory for priests), [towards] deposits
in the widow’s fund, the retirement fund, the funeral fund e.t.c.
(the recommendation for a civil servant loan for house construction
alone amounts to over 300 kroner annually)
so there isn’t much left to live on
for a large family – and in fact the entire family
lives off the vicarage and nothing
more. The man, who had told you last year that
my father had a lucrative profession should take a look at
the civil servant calendar for clergymen, then he would
see that Jölster is listed at 2.600 – two thousand
six hundred kroner – and even if the office has
increased a bit, so that it is closer to 3000 now,
it is nevertheless far from sufficient for a large family.
You have of course heard the sad news,
that our good friend Aarstad Olsen is dead.
He died like a good heathen, thank God.
Spring is late in arriving here – it [Jølster] is high up in the mountains
the snow reaches far down throug the sides of the mountains, and not
one bud has sprung open; but on the other hand
when the heat arrives in earnest, everything happens
so damned quickly, too quickly. One of my
friends among the farm boys here is leaving for
Bergen now and will attempt, if he is allowed to
exhibit, – he will be among the "naïf painters". I imagine I will
hear from you, whether you like him, if he is
allowed to hang his pictures up in the Art Society. Live well!