Letter
5 Pages
Transcription: Tor Martin Leknes
Transcription
[3. VI – 17]
Kjære Kinck!
Dú maa úndskylde min
úmúlighed, – jeg har været
længe syk og har sygdom
i húset – dette i forbindelse
med dyrtid og ökonomiske vanske-
ligheder har taget sterkt
paa mit humör, – saa jeg har
forsömt alt, – jeg har kun
saavidt klaret at plöie op
en aker i vaar – men tog for
haardt i, saa jeg nú er daarlig
igjen. Jeg skulde have besva-
ret dit brev og takket dig for
al din venlighed – jeg kan jo
aldrig takke dik nok for alt, –
dú er det bedste menske i ver-
den; – da jeg kom tilbage fra
udlandet i höst, var jeg mange
gange indom "Haandtverkeren"
og spúrgte efter dig, (vi spiste
2 gange middag der) men man
svarte os stadig, at dú havde ikke
været der; – til dig havde man
ogsaa sagt det samme om os
skrev dú, – de er ikke meget
at lide paa slige kelnere; – jeg
tænkte paa, at reise op til dig,
men troede, at dú kanske
var sterkt optaget med dine
litherære arbeider – og det
vilde være verdens störste synd
at forstyrre en mand under slige
omstændigheder; – jeg var bange
for at vi havde plaget dig
formeget sidst, – jeg forstod en
kveld, at dú var dú var dödstræt.
Krantz var begeistret over at faa
være sammen med dig – vi har jo
saa ofte talt om dig, – naar vi
har været sammen vi "vestlands-
malerne" – Krantz, som altid
ellers er den mest höiröstede
og slagfærdigste, han var som dú
erindrer rent taus af ærefrygt,
da vi var sammen med dig,
og var ikke fri for at bebreide
mig, at jeg plagede dig med me-
get töis.
Han gjentog ofte det vidúnder-
lige i, at en saa stor mand kúnde
være saa ligetil – "jeg glemmer
ikke billedet af ham; – den
store digter med brödet únder
armen oppe i Drammensveien".
Ja nú denne fortællingen eller
húmoresken – jeg har stúderet
paa den og forsögt nogle udkas
udkast, – men som sagt verden
har gaaet mig saa sterkt imod
i senere tid, – at jeg intet magter,
jeg har derfor ikke vovet at binde
mig ved noget löfte til forlaget,
og nú lider det vel saa langt, at
dette maa finde sig en anden
illústratör; – hvor lang tid, tror dú
jeg kúnde faa til arbeidet, om jeg
skulde vove at paatage mig det, –
jeg vilde jo gjerne lave noget bedre
end mine tidligere daarlige pro-
dúcter, – noget som stod bedre
i stil med teksten – altsaa knap-
pere og fyndigere.
Her kom vaaren paa 2-3 dage, isen
laa paa vandet i store flak pinse-
dag, og nú (1ste juni) staar skogen grön,
men her ligger endnú sneflekker
straks indenfor húsene ved stengaren,
og der er endnú tæle i jorden flere
steder her paa gaarden. Sent kom
vaaren, ingen arbeidshjælp er at op-
drive – jeg maa slide túngt i aar skal
jeg faa nogen nytte af jorden. Haaber dú
og dine maa leve vel! Din hengivne Astrup
Translation
[3. VI – 17]
Dear Kinck!
You must forgive my
impossible behaviour, – I have been
ill for a long time and illness has
filled our home – this in combination
with high prices and financial
difficulties has had a strong
effect on my humour, – so that I have
neglected everything, – I have only
barely managed to plough
one field this spring – but exerted
myself too intensely, so I am ill once
again. I should have answer-
ed your letter and thanked you for
all your kindness – I can of course
never thank you enough for everything, –
you are the best person in the
world; – when I returned from
abroad this autumn, I stopped by
"Haandtverkeren" [restaurant in Oslo] many times
and asked for you, (we ate
dinner there twice) but each
time they told us that you had not
been there; – you wrote that
they had said the same thing about us
to you, – there is not much
reason to trust such waiters; – I
thought about travelling up to see you,
but thought that perhaps you
were very busy with your
literary work – and it
would be the worst sin in the world
to disturb a man in such
circumstances; – I was afraid
that we had bothered you
excessively the last time, – I understood one
evening that you were you were exhausted.
Krantz was excited about being
in your company – We have
so often talked about you, – when we
are together, we "West Norway
painters" – Krantz, who normally
is always the loudest
and wittiest, he was as you
recall quite silent out of awe
when we were together with you,
and did not refrain from reproaching
me for bothering you with a lot of
nonsense.
He often repeated how wonderful
it was, that such a great man could
be so straightforward – "I cannot forget
the sight of him; – the
great writer with a loaf of bread under
his arm up there in Drammensveien" [road].
Well about this story or
humorous yarn – I have studied
it and attempted a few sketche
sketches, – but as I mentioned the world
has turned against me with such a vengeance
recently, – that I cannot cope with anything.
I have therefore not dared to commit
myself to any promise to the publisher,
and so much time has passed now that
they must perhaps find another
illustrator; – how much time do you think
I might have to work, if I
dared to take on the assignment, –
I would very much like to make something better
than my earlier poor re-
sults, – something that was more
in keeping with the text – that is, more con-
cise and succinct.
Spring arrived here in 2-3 days, the ice
covered the lake in large sheets on Whit
Sunday, and now (1 June) the forest is green,
but there are still patches of snow
immediately inside the stone wall next to the buildings,
and there is still frost in the ground in several
places here on the farm. Spring came
late, [and] there is no help to be
found – I must toil heavily this year if I
am to get any use out of the soil. I trust that you
and your family are living well! Your devoted Astrup