Natt og dag

I sine bilder fra Jølster viser Nikolai Astrup hvordan landskapet endrer karakter når natursyklusene skifter. Den spesielle stemningen som oppstår i overgangene mellom natt og dag og mellom ulike værtyper ble utforsket av de norske nyromantikerne fra 1880-tallet av. De bygde sine stemningsmalerier på nitide friluftsstudier og et naturalistisk formspråk. Nikolai Astrup følte et slektskap med denne kunstnerkretsen, men også med internasjonale avantgardistiske kunstretninger som ønsket å uttrykke seg mer personlig og fortolkende.

Astrups karakteristiske formspråk har likhetstrekk med det til kunstnere som Henri Rousseau og Paul Gauguin, som Astrup så verk av under sine studiereiser i Europa. Retningene de forbindes med – naivisme, syntetisme og symbolisme – kjennetegnes ved forenkling av former, store sammenhengende fargeflater og kraftige konturer. Hos Astrup finner den personlige tolkningen imidlertid sted i et landskap som også er gjengitt med nyromantikerens sans for stemningsvirkninger. Han omtalte seg selv som en ”naturalistisk naivist” og plasserte dermed seg selv ganske presist mellom to av tidens motstridende kunstretninger.