I selvstendighetsåret 1905 hadde Nikolai Astrup sin første separatutstilling, i Kristiania. Mottakelsen var begeistret og alle bildene ble solgt. Også ved senere utstillinger ble Astrups kunst godt mottatt, og gjennom 1900-tallet fikk naturskildringene hans gradvis karakter av nasjonale ikoner. Astrups formidling av den inderlige naturopplevelsen kan gjenkjennes som noe typisk norsk; motivene er blant de mest reproduserte norske kunstverk og finnes innrammet i mange hjem. Astrup synes å ha lykkes i sitt eget mål om å finne tilbake til et opprinnelig og allmennmenneskelig blikk på naturen.
Astrups metode for å finne dette blikket, var å oppsøke og å holde fast ved sine egne barndomsminner fra stedene han kjente. Så mens kunstneren selv levde i en brytningstid, hvor det moderne landbruket og samfunnslivet var i ferd med å overta, er det ofte det gamle Jølster vi ser gjengitt i bildene hans.
Fra femtenårsalderen samlet Nikolai Astrup barne- og ungdomstegningene sine i en stor bok. Utklippsboken, som etter hvert rommet mer enn 900 tegninger, ble et viktig motivreservoar for kunstneren gjennom karrieren. Samtidig samlet han motiver i egne notisbøker. Her noterte han systematisk observasjoner av detaljer og fargenyanser, nedtegnelser av drømmer og fantasier og skildringer av minner og hverdagslige gjøremål.
I notatene kommer det også frem at fotografiet var et viktig hjelpemiddel. Flere steder minner han seg selv på å fotografere modeller, dyr i ulike situasjoner, epletrær og andre trær gjennom årstidene. Han eksperimenterte med effekter av lys og mørke, forstørrelser og perspektiv. Som øyeblikksbilder ble også fotografiet en måte å registrere og å minnes motivene på.
- Tema: Minne

Fødselsdag i hagen, udatert, olje på lerret, 130 x 159 cm.
