Har du en Astrup?

Etterlyser Astrup-tresnitt

Nikolai Astrup er kjent for sine nyskapende og maleriske tresnitt. Kanskje du har ett av dem hengende på veggen hjemme?

Konservator og seksjonsleder for konservering ved Nasjonalmuseet, Kari Greve, holdt denne uken et spennende foredrag om Astrups tresnitt på KODE Kunstmuseene i Bergen. Hun har jobbet med Astrups tresnitt i en årrekke. – Det er framfor alt tresnittene som har sikret Astrup hans plass i kunsthistorien, og det er som grafiker jeg synes han er særlig interessant, sier hun.

En pionér innen tresnitt

Tresnitt er en grafisk teknikk der kunstneren bruker et trestykke som trykkplate. Innen grafikken er tresnittet den eldste teknikken. Astrup begynte å eksperimentere med trykketeknikker i 1904. Arbeidet med tresnittene tiltar i stor grad fra og med 1914, fram til Astrup arrangerer sin første rene tresnitt-utstilling i Kristiania i 1914.

Astrup var original i måten å arbeide med tresnitt på, forteller Greve. – En kan si at han malte med trykkplater. Han jobbet altså med tresnitt som en maler, og han påførte oljemaling på platene med pensel, ikke med rulle som var mer vanlig for å gi en jevn fargeflate velegnet for trykk. Astrup kunne også finne på å male litt på det ferdige trykket.

– Han var en perfeksjonist. Han var også svært bevisst på kvaliteten i materialene han brukte, både i papiret og treslagene til platene. Astrup brukte gjerne treslag som vokste rundt ham, som or og pæretrær, men også furu.

Kartlegger produksjonen

I 2010 ga Greve ut boken Nikolai Astrup. Tresnitt på Sparebankstiftelsen DNBs forlag. Den inneholdt en samlet presentasjon av Nikolai Astrups tresnitt, tre essays, samt en katalog over tresnittene.

Nå arbeider hun sammen med Nikolai Astrup forskningssenter for kunst og landskap ved KODE med å kartlegge den samlede produksjonen.

– Vi vet mye om hvordan han arbeidet, gjennom Astrups egne notater og brev. Men vi vet ikke hvor mange tresnitt og trykk som faktisk finnes der ute.

Astrups trykk var populære i samtiden. – Han fikk flere bestillinger enn han klarte levere, og solgte godt av disse. For noen av de mest populære trykkene, som «Maimåne», vet vi rett og slett ikke hvor mange eksemplarer som finnes. De henger nok på mange stuevegger rundt om i landet. Andre motiver vet vi mer om, som «Revebjeller». Der finnes det kun fem trykk.

Nå ønsker forskningssenteret, sammen med Greve på Nasjonalmuseet, å komme i kontakt med de som har trykk av Astrup hjemme. – Vi ønsker å registrere dem, fotografere dem, og legge inn informasjonen i databasen ved forskningssenteret. Ta gjerne kontakt, oppfordrer hun avslutningsvis.

Ta kontakt via astrup@kodebergen.no, om du har spørsmål eller henvendelser.

Share on FacebookPin on PinterestTweet about this on Twitter

Nikolai Astrup