Drøm og virkelighet

Astrups bilder veksler mellom det naturtro og det fantastiske og drømmeaktige. Vi ser naturformer få liv og forvandles til mystiske menneskefigurer foran øynene våre. Det ligner på den fortryllelsen barnet kan oppleve i møte med naturen, eller på folkeeventyrenes grenseoverskridende fortellinger. Før den voksne fornuften regulerer sanseinntrykkene, kan fantasielementet fremstå like naturlig som naturen selv.

Innslaget av det fantastiske og mystiske i Astrups kunst kan forklares med hans uttalte interesse for barnets eller den uutdannedes synspunkt. Denne naivismen – det å søke tilbake til et rent og upåvirket inntrykk – kan betraktes som en søken til en egentlig, opprinnelig naturopplevelse, og til en naturlig bildedannelse. Naivisme og primitivisme slo inn i bildekunsten på slutten av 1800-tallet, samtidig med en økende bevissthet omkring det psykologiske aspektet ved bilder og bildeskaping.

Fokus på folketroens tolkninger av naturfenomener er en annen side ved denne interessen. Flere av Astrups bilder gir en fornemmelse av et religiøst liv som utspiller seg i menneskets samkvem med naturen. Både Priseld og Vårnatt i hagen viser opprinnelig førkristne ritualer som knytter astronomiske merkedager til forestillinger om fruktbarhet. Fra historikerens suverene ståsted formidler Astrup en lengsel til en tilstand før det moderne menneskets distanserende historiske bevissthet.