Om Nikolai Astrup

Nikolai Astrup er en av Norges mest fremtredende og folkekjære billedkunstnere. Han har gjort seg bemerket både som grafiker og som maler, og er fremfor alt kjent for sine særegne skildringer av Vestlandets frodige, ville natur og tradisjonelle folkeliv. Med bilder som blant andre St. Hansbål, Marsmorgen, Vårnatt i hagen og Maimåne har Astrup – som J. C. Dahl omkring hundre år tidligere – i betydelig grad bidratt til å forme vår oppfatning ikke bare av Vestlandet, men av Norge.

Nikolai Astrup ble født 30.august 1880 i Bremanger i Nordfjord, men familien flyttet raskt til Ålhus i Jølster hvor faren overtok presteembetet. Forholdet mellom far og sønn var tidvis preget av motsetninger og konflikt. Den viktigste grunnen til dette var nok at Astrup aldri fant seg til rette med hjemmets strenge kristendom. Også ønsket om å bli kunstner brøt med familiens mer tradisjonelle forventninger. Som kunstner og ”bohem” skilte Astrup seg distinkt ut i et lite og konformt bygdesamfunn, likevel ble han boende i Jølster det meste av sitt liv. Og det var nettopp her han fant motivene til de aller fleste bildene sine. I hele sin produksjon konsentrerte han seg nemlig om det samme landskapet, det samme miljøet og befolket det med de samme mennesketypene. Han ladet landskapene med mystikk og mangetydig symbolinnhold. Bildene kan på mange måter oppfattes som en årstids-serie der Astrup skildrer det konstante og evige i tilværelsen; den vesle hagen med frukttrær og åkerlapp, innsjøen, de velkjente fjellene, skogen og jordene – under stadig skiftende atmosfæriske forhold – det være seg en regntung høstmorgen, i vårløsningen, en kald vinterdag eller en varm, lodden sommernatt.

Selv om Astrup slo seg ned i provinsen, langt utenfor allfarvei og det etablerte kunstmiljøet, var han slett ikke selvlært som kunstner. Han foretok flere studiereiser og var fortrolig med den samtidige norske og europeiske billedkunst. Allerede som 19-åring reiste han til Kristiania og ble elev på Harriet Backers populære malerskole. I ettertid omtalte Backer ham som en av sine aller fremste elever: ”jeg lot han gå helt i den retning han ønsket, jeg skjønte at han virkelig var selveste geniet ved skolen.” Et par år senere fikk Astrup i en periode undervisning av Christian Krohg på Academie Colarossi i Paris. Også Krohg var svært rosende i omtalen av den unge kunstnerens evner, og ga ham følgende attest: ”Naar jeg skal udtale mig om Hr. Nicolay Astrup som Kunstner, kan det ikke være paa samme Maade hvorpaa en ældre Maler skriver anbefaling for unge Kunstnere der i større eller mindre Grad er ”Begyndere.” Hr. Astrup er nemlig ingen Begynder, skjønt han har malet i ganske kort Tid. Hans overordentlige Talent har gjort at han som i en Leg har gjennomgaaet den første Udvikling, der i Alminnelighed standser andre i mindst 10 Aar.”

Foruten oppholdet hos Krohg i Paris reiste Astrup blant annet til Berlin, Dresden og Hamburg der han oppsøkte museene for å studere eldre og samtidig kunst. Særlig fattet han interesse for den franske primitivisten Henri Rousseau og den sveitsiske symbolisten Arnold Böcklin – så begeistret var han for sistnevnte at han senere skulle oppkalle en av sine sønner etter ham. I 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt og noen år senere giftet han seg med Engel, en langt yngre bondejente fra distriktet. Sammen fikk de åtte barn. Ved siden av gårdsdrift og familiære forpliktelser utfoldet Astrup sitt kunstneriske virke. Men enkelt var det ikke. Økonomien var svært trang og han slet med dårlig helse. Likevel maktet han å etablere seg som en av våre sentrale kunstnere i de første tiår av 1900-tallet, og særlig er det tresnittene som har sikret ham hans posisjon i norsk kunsthistorie. Ved siden av Edvard Munch regnes Astrup som en pioner og fornyer av denne grafiske teknikken. Bare 47 år gammel døde Nikolai Astrup av lungebetennelse 21.januar 1928.

Oda Wildhagen Gjessing

Share on FacebookPin on PinterestTweet about this on Twitter

Nikolai Astrup